En DFI 1984 modell har fått nye dekk av typen Trelleborg Army piggdekk. Slanger måttte settes inn da dekkene egentlig er bygget for smalere felger. Dimensjonene ble 120mm i bredde foran og bak. De er dimensjonert for 330kg vekt. Piggdekkene skal være egnet for snøveg og asfalt. Presidenten har for første gang kjørt MC på vinteren, og det med en Z1300......

Mål: Krystallrally-treffet (www.krystallrally.no) på Gol 12-14.feb.

6.februar ble det kjørt 30 minutter på snødekt veg og asfalt, som en forberedelse til turen. I sakte fart ble bremseeffekten testet og det var ikke særlig imponerende, men med ENDEL mer defensiv kjøring og mer bremsing på bakhjulet enn vanlig så funket det ganske så bra, bortsett fra der det var isforhold. Det var vanskelig å holde igjen gassen da den er morsom å bruke på en Z1300. Det var minus 8 grader og det eneste som var til bekymring var kalde hender og møkkete visir. Heldressen med neopren beholdt varmen meget bra (kun t-skjorte og tynn genser ble brukt under). Styremuffer ble satt på for å holde kulda borte.

De neste dagene mot Krystallrally ble brukt til:

• Teste ut slalombriller med pålimt skinn på nedsiden som dekker nesetipp.
• Teste hansker som holder varmen, selv med styremuffer
• Innkjøp av lammeskinn for å ha på setet
• Styremuffer ble tettet i front og klippet større i åpningen slik at hånden kunne komme fritt inn og ut, uten at styret beveger på seg.

9.februar: Det ble kjørt i minus 20 grader i 30 minutter på morgenen til jobb. Det var bar asfalt med glatte partier. Kroppen holdt seg varm og god med neoprendrakten. Med innvendig sikkerhetsbeskyttelse ble kroppen litt for stiv, men det er bedre det enn ingen beskyttelse på albuer, skuldre, bryst og rygg. Slalombrillene dugget på innsiden også foran ett øye så det ble 1 km med syn på ett øye. Farten gikk kun i 60-70 km/t da det måtte kjøres uten briller og visir i kulda etterhvert. Høyrehånda ble kald. Muffene skal tapes igjen med sølvtape for å hindre trekk i forkant hvor ledninger/gasswire går inn. Denne gang ble det ikke brukt innvendig hette, og det er åpenbart et must pga. trekk mot øra på denne hjelmen. Dette var første gang det ble kjørt i minus 20 grader med sykkelen og en ny lyd fra sykkelen: vining fra ett eller annet som roterte tregt i kulda: kanskje wire... Saken glemmes da en wire som roteter ikke betyr så mye akkurat. Ellers går motoren svært pent. Den starter alltid på 2-3 sekunder!

Hjemturen på 20 minutter i minus 7 grader var verre enn turen til jobb. Da var det lett snøvær og speilblank asfalt på RV120. Tenk hvordan det er å vannplane med MC....det var som å kjøre i kontinuerlig vannplaning i flere kilometre. Ble det gjort raske bevegelser på styre til hver side, kunne ikke dette merkes på resten av sykkelen. Farten kunne ikke blir mer enn 50-60 km/t pga. faren for utkjøring. Til slutt ble det kjørt på veiskulderen der det var fast snødekke. Det var i allefall bedre å sjekke om det var veldig glatt vha bakhjulet enn forhjulet.....

12.februar gikk turen til fra Holter i Nannestad til Gol via E6 til Oslo, E16 til Fagernes og deretter opp i fjella på den virkelige vintervegen. Speedometerwireen røk ved Hønefoss hvor det var minus 21 grader. Kulde ble ikke kjent mot kroppen, bortsett fra på fingrene, men med litt bevegelse på de så fikk blodet varmet de opp. Den virkelige vinterveien ble møtt på vei opp til Golsfjellet og endelig kunne sykkelen bli danset med på vegen. Det var morsomt å spinne seg oppover veien. Øverst på fjellet var det mye spor i vegen og de måtte man holde seg unna.

Noen kilometre fra høyfjellshotellet "Oset" måtte en spanjol ha hjelp til å dra sin offroad MC ut av skiløypa. En optimist trodde visst nok at skiløyper har såpass hardt underlag at MC kan kjøres på de. Med med sine meier (ja, du leser riktig - se mer i galleriet om den meier fra det svenske forsvaret) holdt han balansen, men bakhjulet hadde gravd seg ned.

Vinterkjøring med Z1300 anbefales helt klart! Med egnede dekk er det morsomt å leke seg med sykkelen på ekte vintervegen som på Golsfjellet. En helt annen opplevelse enn på sommeren da man sjelden kan spinne seg fremover og danse med sykkelen.

Farten på vintervegen var opp til 100km/h, men stort sett i 60-80km/t. På bar veg ble det max 130km/t pga. wobling. Det var merkerkelig å oppleve at bakhjulet skled ned i spor i 60 km/t og at man likevel hadde god kontroll. Det føltes som man fløyt på piggene på asfalten.

Oppholdet på Gol med 100 andre MC-entusiaster, hvorav 90% hadde sidevogn, var svært hyggelig. Følgende aktiviteter ble gjort av enkelte:

• Bading
• Badstue
• Slalomkjøring (med carvingski i skibakke, men etterhvert ble dette så kjedelig at Z1300-kjøring på vintervegene lokket. Det var også en stund med bekymringer for å brekke bena i skibakken...hvilke tanker man kan få)
• Avslapning
• Øldrikking
• Spising
• Aking
• MC-kjøring på ekte vinterveger
• Juging

Det var svært mange fra Tyskland, noen fra Italia (bl.a. en med Zundapp 50cc), Frankrike, England, Sveits og Spania, foruten Sverige. Binladen var også tilstede - i en svært så hyggelig utgave.

Neste år blir det med langrennski i "bagasjen" på en Z1300. Uten ski i fjellet, føler man seg naken hvis man da ikke kjører Z1300 hele tiden. Krystallrally er på samme sted i 2011 - da er det 40-års jubileum.

Sluttord: Sykkelen var svært tilgriset av saltsøl etter kjøringen, så den måtte vaskes grundig. Nå er den parkert i garasjen for resten av vinteren og skiltene innlevert Statens Vegvesen. Når man kjører bil på glatt / islagt asfalt og sporete vinterveg er det grusomt å tenke på at man har kjørt en Z1300 på samme underlag. Likevel, i det øyeblikket man faktisk har en Z1300 mellom bena på dette underlaget er følelsen ubeskrivelig..... Det kan mestres!

Flere bilder sees i galleriet!